Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.
Guleslettene vindkraftverk med 47 turbiner ble satt i verk i 2021. Guleslettene Vindkraft AS ble som en del av konsesjonsvilkårene pålagt å undersøke om det foreligger konflikt mellom vindkraftverket og trekkfugl. Etterundersøkelsene ble påbegynt i mars 2021, og avsluttet i oktober 2022.
Summen av menneskeskapte farer
Turbinene på Guleslettene dreper både stasjonære og trekkende fugler, men selv etter å ha justert for eventuelle feilkilder for hvor mange døde fugler som er funnet, er dødeligheten sammenlignbar med tilsvarende studier. Trekkfuglene er utsatt for mange farer på sin vei, mange er naturlige, men det er også svært mange menneskeskapte farer. Noen av disse farene, blant annet vindkraftverk både på land og på sjø, er etablert på så kort tid at fuglene ikke har kunne tilpasse seg det nye luftrommet.
– Trekkaktiviteten er fortsatt høy etter utbyggingen, det ble faktisk registrert flere radarspor i etterundersøkelsen enn før utbyggingen. Fuglene trekker derfor sannsynligvis gjennom området i like stor grad som før vindkraftverket ble bygget, sier Anna Nilsson, prosjektleder og forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
-For bestandsutviklingene for de ulike artene av trekkfugler er det ikke et enkeltstående vindkraftverk som kommer til å avgjøre sårbare arters fremtid, det er den samla menneskeskapte belastningen, vindkraftverk inkludert, som kommer til å være utslagsgivende for om arter påvirkes eller ikke, konkluderer Anna Nilsson.
-Vindkraftverk kan også innebære en barriere for trekkende fugl som må endre fluktruten og derfor må fly lenger, noe som kan medføre økte energetiske kostnader, men som ikke er rett fram å måle bestandseffektene av, sier Anna Nilsson.
Fugleradar med sporing i alle retninger
Deler av vindkraftverket ble overvåket med en fugleradar, og det ble avdekket at flere millioner fugler passerer igjennom vindkraftverket hvert år. De fleste fuglene trakk på natten, hvor enkelte netter på høsten hadde flere hundre tusen passeringer kun innenfor det området av parken som radaren dekket.
Radaren var i drift vårsesongen 2019 før vindkraftverket ble bygget, samt vår- og høstsesongen 2021 etter at vindkraftverket ble satt i drift. Den genererer spor til enkeltindivider og flokker av fugl, og følger dem igjennom vindkraftverket. Både retningen og hastigheten til hvert enkelt individ eller flokk kan følges over tid, og man kan se etter endringer i adferd over tid.
En sammenligning av radardata fra vårsesongene i for- og etterundersøkelsene viste at fuglene som passerte Guleslettene om dagen trakk høyere etter utbygging enn før turbinene var på plass, og at flere fugler også endret trekkretning i møte med turbinene i vindkraftverket. Dette tyder på at noen av fuglene aktivt unngår å fly gjennom vindkraftverket.
Fugletrekket om natten gikk derimot på samme høyde både før og etter utbygging, det tyder på at nattrekkende fugler kanskje ikke har samme muligheter til å oppdage hinder i lufta framfor seg, og at disse derfor er mer utsatt for kollisjon enn dagtrekkende arter. På Guleslettene foregikk hoveddelen av trekket på natten (86 %).
Foto: Arild Breistøl.
Flest spurvefugler
Det ble i to år søkt etter turbindrepte fugler med trente hunder. Det ble funnet totalt 105 drepte fugler de to årene, 31 om våren og 74 om høsten. Hver turbin drepte mellom null og fem fugler i året. Hoveddelen av de drepte fuglene som ble funnet var spurvefugl, ikke uventet siden spurvefugl utgjør mesteparten av de forbitrekkende fuglene over land. Det ble funnet fem fugler av rødlistede arter, fire heilo Pluvialis apricaria og en stær Sturnus vulgaris.
Spurvefugl er tallrike, men de er små og kan være utfordrende å finne i søkene etter kollisjonsdrepte fugler. De fleste vindkraftstudier vil finne få eller ingen drepte spurvefugler. Siden hundene på Guleslettene var dyktige til å finne mindre fugler selv i utfordrende værforhold, ble det designet et eksperiment med utlegging av døde fugler for å estimere hvor stor den faktiske turbindødeligheten var. Større spurvefugler som stær og trost var klart lettere å finne (74 % ble funnet) enn mindre spurvefugler som rødstrupe og heipiplerke (17 % ble funnet), selv for godt trente hunder. Basert på dette estimerte vi at 400 fugler samlet sett ble drept i løpet av etterundersøkelsene 2021-2022 (341 små spurvefugler, 45 større spurvefugler, samt 14 store fugler). Dette tilsvarer 0,77 drepte fugler per turbin og undersøkelsesmåned, eller 0,62 drepte fugler per produsert GWh. Det understrekes at dette er et estimat for vår- og høstsesongen, og inkluderer ikke sommer eller vinter.
