Kommunestyret i Nærøysund har med stort flertall gitt samtykke til at NVE kan sende inn søknad om å starte konsesjonsbehandling for Ytre Vikna vindpark 2.0. Denne saken har paralleller til Fosensaken, siden det er vinterbeite for rein i området, og Vestre Namdal reinbeitedistrikt ikke samtykker til prosjektet. Et lite mindretall i kommunestyret viste med stemmetegn sitt nei til samtykke.
Selv om Yngve Rosenvinge fra Miljøpartiet De Grønnebrukte sin jomfrutale i kommunestyret, anbefalte et endelig nei til vindkraftutbygging i kommunen, var flertallet i kommunestyret ikke klar for det. Nærøysund kommune stiller som et krav at det gjøres en konsekvensutredning.
Vedtaket ble gjort etter en lang debatt, og før saken kom opp til votering, gikk partiene i gruppemøter.
Kommunedirektørens vurdering
Samtykkeprosessen nærmer seg en ende og kommunestyret skal ta stilling til om det skal sies ja eller nei, et såkalt samtykkevedtak, til at NTE kan sende inn en melding til NVE om oppstart av arbeidet med Ytre Vikna vindpark 2.0.
Størrelsen på prosjektet innebærer at det utløser krav om konsekvensutredning. NTE og Nærøysund kommune vil derfor, dersom positivt samtykkevedtak fattes, innlede en åpen dialog om forventninger til prosess i forbindelse med utredningsarbeidet med formål å belyse hvilke muligheter og utfordringer en slik utbygging vil innebære for kommunen, næringslivet, befolkningen, reindrift og natur- og friluftsinteressene. Det kan nevnes at NTE er 100 % offentlig eid, der Nærøysund sin eierandel utgjør 6,41 %. Nærøysund utøver sin eierstyring gjennom generalforsamling og dialogen med selskapet i årlige eiermøter. Dagens eiere har ifølge vedtektene forkjøpsrett på selskapets aksjer hvis noen av eierne ønsker å trekke seg ut. Som nevnt ønsker ikke NTE å engasjere seg i utbyggingsprosjekter i eierkommunene hvis kommunestyret i prosessen kommer frem til atde ikke ønsker kraftutbygging. Dette anses å være en betryggende ventil hvis konsekvensutredningens resultat medfører at kommunestyret ønsker å stoppe utbyggingen på et senere tidspunkt.
I følge NTE sin tentative fremdriftsplan presentert på folkemøtet 28. februar 2023 fremkom det at konsekvensutredningen søkes ferdigstilt innen utgangen av 2026, dette under forutsetning av at arbeidet starter nå. Siste mulighet for kommunestyret å avgjøre vindkraftutbyggingen på Ytre Vikna vindpark 2.0 vil være når konsekvensutredningen er ferdigstilt og konsesjonssøknad er på høring. Anleggsperioden var deretter skissert til ca. 3-4 år med mulig idriftsettelse rundt 2030.
I sin vurdering forholder kommunedirektøren seg til nasjonale-, regionale- og kommunale vedtatte planer og hvilke ambisjonsnivå de setter. I vedtatt samfunnsdel av kommuneplanen framkommer det tydelig at FNs 17 bærekraftsmål skal være førende for samfunns- og næringsutviklingen i kommunen. Disse målene er også førende for nasjonale og regionale planer. Bærekraftsmålene kan deles inn i de tre dimensjonene økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljø- og klimamessig bærekraft. Det vil alltid måtte foretas avveininger når det kommer til fordeler og ulemper ved ulike tiltak sett opp imot disse tre dimensjonene.
For kommunedirektøren er det viktig å framheve betydningen av å få til gode prosesser. Det må legges opp til at de er gjennomsiktige og ryddige. Prosessene knyttet til vindkraftanlegg må vektlegge framskaffelse av riktig og god informasjon, og at folk blir hørt. Uansett utfall av prosessen og egne holdninger må den endelige avgjørelsen da i større grad måtte kunne aksepteres.
Det må stilles klare forventninger til resultatet av prosessen, herunder en avklaring ift. hva lokalsamfunnet sitter igjen med ved å gi fra seg naturområder. De negative effektene av vindkraft må heller ikke underkommuniseres. Det er dermed viktig å få med flest mulig forhold når ulike avveininger skal foretas. Erfaringer fra Norge og andre land viser at tradisjonelt støtter man i større grad etablering av ny energiproduksjon der hvor energien
skal brukes lokalt.
Nærøysund kommune, i tett dialog med næringsinteressene, har fått kartlagt behovet for energi og hva den kraften skal brukes til. Resultatet av undersøkelsen viser at det er et betydelige behov for mer kraft både til eksisterende og planlagt ny virksomhet i kommunen.
Hvordan denne kraften skal framskaffes tar ikke kommunedirektøren stilling til i den her saken.
Utfordringen med ulike klimatiltak er at det ikke finnes noen vinn-vinnsituasjon. Veldig mange klimatiltak beslaglegger store arealer, dette gjelder ikke bare for vindkraft. I Norge er uberørt natur under kraftig press, og det er ofte der den store konflikten ligger – naturvern opp mot vindkraft som klimatiltak. I Norge handler det også om lokal virksomhet, slik som reindrift. Fosen-dommen viser at det har blitt gjort feil underveis i tidligere prosesser. Overordnet er det viktig å se på motstand
mot vindkraft som noe nyttig, og ikke bare noe som hindrer en utvikling. Det har gjort at man har tatt tak i en del ting med regelverk, prosesser osv., og forsøkt å forbedre dette.
Kommunedirektøren har klare forventninger til at konsekvensutredningsprosessen, dersom den gjennomføres, vil oppfylle de krav som nå stilles. Til sist vil dette uansett bli en avgjørelse ut fra en kost/nytte -vurdering. Kommunedirektøren vil til sist framheve at flere regelverk stiller krav om utredning av virkninger av planer og tiltak. Utredningskrav er hjemlet i både plan- og bygningsloven, energiloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven, forvaltningsloven og andre lover. En konsekvensutredning knyttet til vindkraftanlegg vil dermed være en viktig del av beslutningsgrunnlaget når kommunestyret skal vedta bl.a. kommuneplanens arealdel.
Kommunedirektørens innstilling
Norges klima- og miljøpolitikk har som mål å styrke satsingen på en miljøvennlig energiomlegging, hvor ny fornybar energi som økt utbygging av vindkraft er et alternativ. Vindkraftanlegg er arealkrevende og berører mange viktige miljø- og samfunnshensyn, som skal avveies i planlegging og lokalisering. Kommuner er via nasjonale føringer forpliktet til å gjennom planlegging og myndighets- og virksomhetsutøvelse å stimulere til og bidra til reduksjon av klimagassutslipp. I all planlegging og arealdisponering er også kommunene forpliktet til å basere beslutninger om inngrep på et best mulig beslutningsgrunnlag, som kartlegger og analyserer konsekvensene av inngrep objektivt.
Med dette som bakgrunn ønsker Nærøysund kommunestyre mer kunnskap om konsekvensene av ev. utbygging av Ytre Vikna vindpark 2.0 og vedtar følgende:
- Nærøysund kommunestyre gir NTE et ja til samtykke om at selskapet kan sende inn en melding til NVE om oppstart av konsesjonsbehandling.
- Kommunestyrets ja til samtykke, med tilhørende lovpålagte krav til konsekvensutredning, legger ikke føringer for kommunens holdning i den videre konsesjonsbehandlingen av Ytre Vikna vindpark 2.0.
- Nærøysund kommunestyre forbeholder seg retten til å stanse prosessen også etter at samtykket er gitt, dersom kommunen finner at resultatet av
konsekvensutredningsarbeidet og hva som blir igjen i vertskommunen, ikke er i tråd med viktige miljø- og samfunnshensyn.
